Monica Strand

Jada. Jeg lever. Og alt er faktisk bare fryd og gammen!
Jeg har bare ikke hatt så stort behov for skrive om det. Og det må jo være lov.
Likevel klarer jeg ikke å gi helt slipp. For jeg er ikke typen som begynner på noe uten å fullføre.
Men hvordan fullfører man en dagbok ? For det er jo det dette er, og har vært.

Jeg har ikke noe godt svar, men for øyeblikket ligger litt av svaret i Instagram.
Bilder sier, som kjent, mer enn tusen ord. Så hvorfor skrive ?
Da handler det kanskje ikke om å fullføre ? Men om å videreutvikle ?

Jeg grubler videre. Og kommer (kanskje) tilbake før dere aner.

En rolig start på 2013 på bloggen. En hektisk start på 2013 in real life.

Fra nyttår, og frem til slutten av Februar er alle helger booket og planlagt.
Så jeg vil tro at tiden frem mot vår og sommer vil gå kjapt. I år også.
Men, det kan jeg like !



For øyeblikket virker drømmen om jakkeløse dager og sandaler ganske fjern.
Til tross for at sola skinner , er det er over tjue kuldegrader ute idag (igjen...),
så nå frister ullsokker og pledd mer enn noe annet.

2012 er historie allerede,
og jeg ønsker alle sammen ett strålende nytt år !



Her i huset startet vi det nye året med ett par fridager,
så nå er julepynt og -tre kastet på dør, og vi er fit-for-fight igjen !

Det skal bli godt å komme igang... med blanke ark og fargestifter til...

Det er stille dager her på bloggen.
Hjemme også forsåvidt.

Vi har brukt både jul og romjul sammen med familie og venner.
Vi har samlet krefter. Og kalorier.

Og akkurat det har vi tenkt å gjøre i noen dager til...
Åh, som vi koser oss !



Mellom etegildene og film-maratonene har vi vært ute å nytt det fine vinterværet.
Både til fots, og med ski på beina.



Nå har mesteparten av snøen regnet bort, og det er skøytebane så langt øyet kan se.
Da er det godt man kan være inne... og gjøre ingenting.

...alle sammen en fin tirsdagskveld !

De siste årene har jeg hatt en lei tendens til å bli litt (ganske) depressiv på vinterstid.
Det er mørkt når man drar på jobb. Det er mørkt når man kommer hjem fra jobb.
"Alle", inkludert meg selv, går i hi i egen stue, og det er lite spennende som skjer.

Jeg kan ikke si at jeg ikke trives i min egen stue, i midt eget selskap,
men etter noen uker er det faktisk nok.

Med andre ord; sommeren er min klare favoritt !
MEN... på en god andreplass kommer faktisk vinteren.
Så lenge det er SNØ !
Da våkner liksom alle litt til live igjen.
Enten dét, eller så er det jeg som våker til live igjen,
og oppdager at ikke alle har gått i hi sammen med meg.



I løpet av natten har det kommet et fint hvitt dryss over Hovenga,
og både jeg og hunden var i ekstase da vi sto opp !

Nå er det lyst !

Misforstå meg rett... Jeg ville aldri valgt bort vinteren !
Ikke høsten eller våren heller.
Hadde vi ikke hvert så heldige å ha alle de fire årstidene,
ville vi nok ikke hatt like stor glede av været.

Hva skulle vi sett frem til om vi alltid våknet til det samme ?

Igår da jeg satt å spiste lunsj på jobb
kom jeg over en oppskrift på noe som så ut som en fantastisk konfekt.

Så jeg startet sjokoladefabrikk så fort jeg kom inn døra hjemme !

Oppskriften startet slik;

2 dl lys sirup
2 dl sukker
2 dl fløte

Bland alt sammen i en kasserolle og kok opp blandingen.
La karamellmassen koke videre til ca. 120 grader.
Hell den ferdigkokte karamellen over i en
passende form kledd med bakepapir. Avkjøl karamellen.

And so I did...

Men ikke engang da jeg kom hjem fra jobb idag, 
hadde karamellen blitt stiv nok til å brukes til det den var tenkt.
Det kan ha noe med at termometeret mitt konka ut på 105 grader,
og at jeg etter det mista litt kontrollen.

Men man kaster vel ikke en kilo "mislykket" karamell ?

Sjokoladefabrikken ble dermed startet opp igjen i kveld.

Jeg smeltet 350 gr. lys kokesjoklade.
Så fyllte jeg små konfektformer halvfulle med sjokolade.
Jeg drysset på litt flaksalt, og satt dem til kjøling.

Da sjokoladen hadde blitt stiv, la jeg på en liten klatt karamell,
før jeg fyllte opp formene med mer sjokolade,
og avsluttet med enda et lite dryss salt.



Jammen ble det godt !
Det er synd jeg ikke lagde flere, for disse kommer til å få bein å gå på...

Akkurat passe søtt og salt, på samme tid.
Og akkurat passe mengde kalorier. Kremt...

Når man flytter for seg selv for første gang er det
mye man må bruke pengene på.
Og selv om interiørbutikkene kikker på deg med kom-å-ta-meg-blikket sitt,
så er det faktisk slik at man må prioritere kaffetrakter og sleiver fremfor fine fristelser.

Sånn var det for oss også. Mange fristelser, men enda flere nødvendigheter.
Så da ble det som det ble. Og vi "investerte" i enkle eikemøbler til stua.
Dét ville vi være fornøyd med lenge. Trodde vi.
Men det er noe med det da... at når det er eik fra gulv til tak, så blir man lei.
Drittlei.

To år senere fant vi frem en liten dose kreativitet, masse pågangsmot, og malekoster.
Jeg er glad det er gjort, men jeg skal aldri (aldri!!) gjøre det igjen.
Fire strøk maling måtte til etter at alle møblene var renset og pusset.
Og når jeg sier alle møblene, så mener jeg;
tv-benk, vitrineskap, salongbord OG spisestue med seks stoler.





(HER kan dere se før-bilde av skapet)

Resultatet er vi fornøyd med, men vi hadde aldri valgt samme type møbler igjen.
Vi har blitt mer bevisste på hva vi (jeg) vil ha, og hva som er vår (min) stil ! Hihi...

Noen gamle bilder er det nesten flaut å se tilbake på,
men så vet jeg at dette er en prosess de fleste har vært gjennom.
Kanskje det dukker opp ett tabbeinnlegg her på bloggen eterhvert ?

"Som advent på kjerringa..."
Selv om det har dukket opp noen røde fargeklatter her den siste uka,
så var hverken adventstjerne(r) eller -stake på plass igår.

Og en søndag formiddag må man nesten bare ta det man har !
Resultatet ble kanskje deretter, men likevel litt koselig syns jeg.



Fire blomsterpotter, litt mose og lys.
Kanskje det vil dukke opp noe pynt og litt dilldall etterhvert,
men enn så lenge står de der i all sin enkelhet.

Jeg glemte å tenne lys nummer èn når kvelden kom da.
Så da var det kanskje ikke noe hast å få den ferdig likevel ?



(Igjen.... Mobilbilder ! Beklager kvaliteten ! Jeg skal skjerpe meg.)

Jammen var det første søndag i advent allerede,
og selv om snøen fortsatt lar vente på seg,
så er det ingen tvil om at det snart er jul og vinter !

Gradestokken viste ti blå da vi sto opp,
så vi løp ikke akkurat ut døra.
Men etter en lang frokost, og litt sofakos,
pakket vi oss inn i ørten lag ull, sjerf og luer,
for å få med oss nissetoget og julegrantenninga i byen.

Vi rakk selvfølgelig ikke toget, men endte med å gå bakerst i det.
Koselig det også !

Nå er vi tilbake i sofaen igjen. Godt sammenkrølla under ett varmt pledd !
Straks skal første lys i adventstaken tennes, og vi skal snurre film.



Ønsker alle sammen en fin kveld, og en flott adventstid.